Meta Tags
En gang for lenge, lenge siden når internett besto av pappesker bundet til hverandre med hyssing var det meta-tag’ene som ga svar på alt man lurte på om et nettsted.
Meta tag’er gjør ingenting med innholdet som blir vist i nettleservinduet, men blir brukt av f.eks søkemotorer for å katalogisere informasjon om nettsiden.
Det er en meta-tag som kan brukes så mange du trenger i et head-element, og de kan inneholde attributtene charset, name, http-equiv og content.
Når name eller http-equiv benyttes, brukes også content-attributtet.
Meta name
name-attributtet kan være hva-enn du vil, men de vanligste er author, description og keywords. Author brukes til å eksplisitt navngi en av de som har skrevet den nåværende siden, og description brukes ofte av søkemotorer (slik som Google) til å vise en beskrivelse av nettstedet i søkeresultatene sine.
Grunnen til at meta-tag’er var så viktig tidligere var fordi søkemotorer brukte dem til å bygge en profil av et nettsted. Keywords-meta dataen ble brukt (og misbrukt) voldsomt, for eksempel. Nå om dagen bruker søkemotorer heller selve innholdet på siden til å lage denne profilen. Keywords-metafeltet brukes ikke lenger av Google.
HTTP Equivalents
http-equiv-attributtet kan brukes istedenfor name-attributet og vil lage en HTTP header, som er informasjon som blir sent til serveren hvor nettsiden ligger. Attributtet bør sjelden brukes, men verdien kan være:
- content-type, en deklarering av hvilket tegnsett som skal brukes
- default-style, det foretrukne stilarket fra en liste av link- eller style-elementer
- eller refresh, som definerer hvor ofte ( i sekunder ) en side automatisk oppdaterer seg, eller om siden skal automatisk sende brukeren til en annen side. Ikke anbefalt.
<head>
<title>Spandex? OH YEAH, spandex!</title>
<meta charset="utf-8"> <!-- Bør alltid settes til dette -->
<meta http-equiv="refresh" content="3"> <!-- Bruk aldri dette - helt seriøst.. -->
<meta name="description" content="Dette er en veldig, veldig, VELDIG spennende side om Spandex">
...
</head>